Sesongens treningsopplegg

Snart settes det punktum for treningsjobben og løpssesongen er igang.
For oss, som for mange, går skillet på Gausdal Maraton, som runder av treningen og innleder årets løpssesong.

Treningsopplegget denne sesongen har vært basert oppdeling i perioder/ bolker.
Progresjon fra en bolk til neste, og med innlagte hvileperioder mellom hver bolk, for å opprettholde overskudd/motivasjon og nullstille potensielle belastningsskader.

Etter å ha holdt hundene lett igang gjennom sommeren startet første del av treningsopplegget med tung bakketrening fra medio august og ut september.
Styrking av sener og muskler og at hundene skulle bli vante med å trekke hardt var tanken bak dette.

I oktober ble det mere variert terrengkjøring, men med små spann slik at hundene fortsatt måtte jobbe tungt. Progresjon kom gjennom økt distanse.

I November kom det snø, og det ble muligheter for kjøring med slede.
Distansene og hyppighet på turene økte.

I Desember gikk vi over til storspannkjøring, lengre turer i tid og distanse.
Og nå skal den gode langdistanseflyten finne feste i spannet.

Dette er ikke veldig ulikt slik vi har gjort det tidligere, men ser at vi denne sesongen har trent mere enn noen gang tidligere. Men fortsatt mindre enn mange andre, det er jeg sikker på.

Vi har ikke hatt hunder ute med skade denne sesongen, og jeg tror at opplegget med gradvis progresjon og hvileperioder for restitusjon mellom hver treningsbolk, har bidratt positivt i den sammenheng.

Svein

familietur

Søndag var det familietur, dvs vi lastet alle ungene i sleden med reinsskinn og pledd. Det var brukbare spor, men litt overvann på Selsetervatne. Med to spann fikk vi trent på forbikjøring, noe som ikke er lett med ei løpsk tispe og 8 hannhunder som gjør sitt for å "smake kake"...

ungene koste seg og vi fikk vel kjørt et par timer, inkl. kakemann pause.

vinter i Romsdalen

Snøen kom i grevens tid, samme dag hundene kom til Skorgen. Nå er det Jørn som tar over stafettpinnen etter Svein. Svein leverte en treningsdagbok som Jørn skal matche!

Jørn har bygd et provisorisk hus med mye halm, som brukes til restitusjon og stell av hunder. Godt å ha en tørr og lun plass til stell av hunder.

Jørn har hatt turer med mye snø og brøyting denne uka. Spannet ser bra ut, og Jørn er topp motivert til å trene frem til Gausdal maraton. Så får vi håpe snøen ligger lenge, slik at vi har gode treningsforhold her hjemme. Alternativet er å kjøre bil 1 time til Brøstdalen, Bjorli, for å få trene.

vinterstemning i hundegården

Jørgen og Bagge koser seg

Romsdalen neste !

I helga har vi kombinert friluftsliv og hundetrening i Bymarka.
Laget oss en camp ikke langt fra hjemme og kjørte turer derfra.
Hele familien var med, vi hadde også besøk av min mor og far denne helga.
Kristin disket opp med kanelsnurrer og kakao rundt bålet, og det varmet frosne kjørere som kom inn for en rast, helt opp!

Barna har blitt ivrige på hundekjøringen, og både Andreas og Solveig har blitt skikkelig flink å hjelpe til med hundestell og trening. Veldig gledelig for meg at også resten av familien er med og har sansen for hundesporten.

Blir vel kamp om hvem som skal kjøre spannet i årene framover tenker jeg!

I ettermiddag dro alle hundene til Romsdalen og Jørn overtar nå stafettpinnen.
Jørn skal nå ha hundene fram til Gausdal Maraton, så skal jeg ha de tilbake i Januar fram til Femundløpet.
Hundene har vært her i snart et par måneder nå, og Jørn overtar en fin treningsdagbok!
( Som han vil forsøke å toppe kjenner jeg han rett.)

For oss er samarbeidet om hundene avgjørende for å kunne satse så helhjertet som vi gjør. Perioder med fri gjør at motivasjonen er på topp når vi har hundene og gjør at vi kan tillate oss å prioritere hunder og trening foran andre ting i disse periodene.

I Romsdalen har det kommet 10 cm. snø i natt og det var i grevens tid.
Hadde ikke dette snøfallet kommet så ville vi muligens ventet med flytting av hundene.
Men nå ordnet det seg.

Jeg fikk startnummer 25 i Femundløpet, og det er veldig bra.
Lenge så det ut til at jeg skulle bli seedet som en av 3 i 8 spannkjørere, og 3 i åpenklasse, ihht. anbefaling far TKS.
Merkelig egentlig at Femundløpet valgte å se bort fra seedingen, men det hadde visst å gjøre med at det kun var 2 nasjoner, Norge og Finland, som hadde meldt inn sine seedede kjørere.
Så på en måte valgte man å "straffe" de nasjonene som hadde gjort som de skulle, Norge og Finland, underlig.
Men for meg betyr ikke dette noe, i og meg at jeg var så heldig å få et så tidlig startnummer som nr.25.


Noen bilder fra helga.

Skjelbreia i sol

Solveig og Andreas hjemme i hundegården

Pudder

Andreas har glemt isborr, men han vet råd

Kosestund med Mocca

Solveig får sitte på med storebror

Ledere trenes på møting

Gladnyhet !

Fikk idag et hyggelig brev fra Teknisk komite slede om at de har anmodet arrangøren av Femundløpet om å seede 3 kjørere i 8 spann og 3 kjørere i 12 spann.
Jeg var en av de tre utvalgte i 8 spann, da sammen med Kristin Aasheim og Jarle Kopperudmoen.
I åpen klasse var det Sigrid Ekran, Inger-Marie Haaland og Bjørnar Andersen.

Slik jeg har forstått, er det de kjørerne som er seedet fra hvert land som får tildelt de første startnummerene. Jeg er dermed sikret et bra startnummer, som er spesielt viktig med så mange startende totalt.

Tidlig startnummer er ikke avgjørende, men det minsker tross alt sjansene for trøbbel og i verste fall skader på ledere i forbindelse med passeringer etc.

Det er ikke å legge skjul på at med så stor konkurranse blir det summen av veldig mange forhold og små nyanser som vil avgjøre hvem som til slutt trekker det lengste strået.
Dette var en god start for meg i så måte.


Svein

Bilder fra dagens "knetur"

Kommer vi fram her tro?


Pause på Skjelbreia

Turak og Pat

Jan Brunner var også ute en tur, noe han er jevnt!

Jeg sitter nå med foten høyt og ispose på kneet.

Kneet fikk seg en skikkelig karamell på dagens tur.

Kjørte opp nytt spor og under det tynne snølaget sto det opp en stubbe gitt.
Det ble bråstopp !

Sannsynligvis ikke noe alvorlig, men vondt som F.., og det blir nok dårlig med jogging de første dagene. Selv med fokus på sikkerhet og kjøring kun med mindre spann når forholdene er slik som nå, så kan uhellet alikevel inntreffe. Tenderer vel til risikosport dette vi holder på med.

Nå blir det pause på både folk og dyr noen dager, og det tror jeg alle har godt av.

Svein

Kalde tider

Vinterstemning i Bymarka

Kveldens tur ble en kald fornøyelse !

Turak og Mocca i kvileboden

Turene i det siste har vært kalde fornøyelser, ligger jevnt på rundt 20 minusgrader, og det skal fortsette.
I slik kulde har jeg hundene inne i kvileboden på natta og tidhvis også om dagene.
Blir litt organisering med lufting, men tror det er verdt bryet.

Har på varme i boden men passer på at temperaturen ikke kommer særlig over 0 grader slik at kontrasten ikke skal bli for stor mellom inne og ute.

Det er fortsatt bare akkurat med snø, men jeg velger å se positivt på at det i hele tatt er mulig å kjøre med slede, framfor å irritere meg over at det er litt lite snø. Det kunne vært verre.
Har ikke kjørt ordentlige langdrag ennå, men tiden vi er ute økes gradvis.
Jeg tenker kjøretid og ikke antall mil i treningsopplegget.

Fram til nå har spannet gått som det selv har villet, har ikke krevd noe. Nå er grunnlaget på plass og i tiden framover vil jeg begynne å "kjøre" spannet, friske opp responsen, fartskommandoer etc.

Følger mye av samme treningsopplegg som i fjor, men i fjor fikk vi kennelhoste ved årsskifte og det preget opplegget litt. Håper å unngå det i år, slik at vi blant annet får med oss Gausdal Maraton, som vi ikke kjørte i fjor.
Ikke veldig lenge til de første løpene, førhjulstiden går fort!

Svein

Tommelen opp for Troll Cart !

I sommer gikk vi til anskaffelse av en Troll cart.

Denne doningen har virkelig stått til forventningene , og vel så det!.
Fjæring på alle hjul gir veldig god bakkekontakt, og man får følelsen av at vogna sitter som limt mot underlaget. Inntrykket er at dette er ett gjennomført kvalitetsprodukt, og "trollgjengen" stiller villig opp med tips og råd om det skulle være noe, veldig bra !
Har tidligere benyttet ATV, men det er historie nå.

Med ATV så bli man fort sittende veldig passiv, men med vogn er det enklere å være aktiv, svinge sparkefoten og løpe i bakker, omtrent som med slede.
Mer egentrening rett og slett, enn tilfellet er med ATV.

De siste ukene har jeg vekslet mellom slede og Troll cart.
Så lenge det ikke er for mye snø, fungerer carten ypperlig også på snødekket underlag.

Jeg har for det meste kjørt 8 spann med carten, og har da følelsen av stålkontroll.

Svein

En viktig måned foran oss!

Når snøen har lagt seg og det er mulig å kjøre slede så er det lett å dra på med veldig lange turer med en gang, men jeg holder bevisst igjen litt slik at spannet får en gradvis tilvenning på snø.
Tror dette er viktig i og med at det er litt annen belastning og muskelbruk på snøføre i forhold til barmark. Har ikke mange reservehunder denne sesongen og det er fokus på å unngå belastningsskader etc.
De siste ukene har jeg gradvis økt distansen noe, og de fleste turene ligger nå på 25 - 30 km.
Men hadde en litt lengre tur idag, rundt 5 mil og det fungerte fint.
Perioden vi går inn i nå fra medio November til medio Desember blir veldig viktig, distansen økes ytterligere , og det er nå tid for de første gjennomkjøringene hvor spannet skal finne den gode langdistanseflyten. Tingene ser veldig bra ut, men det gjør det nok hos mange tenker jeg!

Noen bilder fra dagens tur på Samsjøen.



Klapp - en ung solid spannhund






Pat - viktig lederhund med god fart



Bagge - ung råsterk spannhund


Harry - viktig lederhund

Turak - hovedleder

Bare akkurat med snø

Nå drar vi på litt !

De siste dagene har det kommet snø i Bymarka, og vi er nå over på slede.
Har god samvittighet for den siste uka, har fått trent veldig bra.
Det har blitt endel dager med 2 økter, en på morgenen og en på ettermiddagen.Mellom øktene restitiuerer hundene seg i en kvilebod.
Men det er klart, på denne måten går nesten hele dagen med til trening, så det passer ikke så alt for ofte.

Svein

Fin start på november

I Bymarka er snøen borte og etter uker med is og slaps er vi tilbake til godt vognføre.
Håper at det snart blir snøføre, men det er bedre med helt bart, enn det mellomføre som har vært de siste ukene.

Har nå økt distansen noe, og hundene holdt fint kveldens økt på rundt 30 km.
Alle turene blir nok ikke så lange, men satser på i overkant av 20 km pr. tur i november.

Gjengen er skadefri, men det slites poter, når snøen uteblir.
Har 3 hunder som går fast med sokker på bakbeina, ellers er det unntaksvis at det er behov, så veldig gærnt er det alikevel ikke.

Har for tiden 8 hunder i trening hjemme, 7 hannhunder og ei tispe.
Turak - Sølve - Pat - Bagge - Klapp - Harry - Kompis - Mocca.

I tillegg har vi 2 hanner og ei tispe som er satt bort i trening.
Happy - Skarv - Hera.

Med så få hunder er det avgjørende å unngå fskader.
Dersom jeg ser signaler på at en skade er i emning, så lar jeg hunden stå en ukes tid for å være sikker på at ting har leget seg. På denne måten håper jeg å unngå at skader vedvarer og blir kronisk.


Svein

tidsklemma

I oktober har det blitt for mye jobbing, og derfor mindre trening enn ønskelig.
Når man er med å driver et firma så er det ikke til å komme unna at det blir mye jobbing i perioder. I tillegg skal fritidsaktiviteter med ungene følges opp, og noe tid til å være sosial med omgangskretsen. Da er det ikke alltid tiden strekker til, og slik har det vært i oktober.

Skal nok slite med å få til 300 km i oktober som var målsetningen.
Satser på at november blir bedre.

Men jeg er likevel avslappet og optimistisk, det er tidlig i sesongen, og ennå tid å "hente seg inn".
Dessuten tror jeg det er like "skummelt" å trene for mye som det er å trene litt for lite.

Med tidsknapphet er det ihvertfall viktig å trene riktigst mulig, med overskudd, intensitet og progresjon. Har også ett inntrykk at av våre hunder er lettrente og det er ikke første sesongen for noen av hundene, så det er ingen som må "trenes opp"for første gang.
Lettere å få ett spann i form når de har vært der tidligere.

Ser forøvrig at det trenes enormt mye rundt omkring, etter diverse websider å bedømme.
Skal bli spennende å se hvordan dette slår ut for de enkelte spannene.
Har mange ganger sett at spann som har vært trent veldig mye har manglet litt på farten i løp.
Og min erfaring er at det kan være en utfordring å holde på motivasjon i spannet dersom treningen tar helt av.

I bymarka er det nå snøføre men ikke nok til slede, så det går fortsatt i ATV og vogn.


Svein

Er høy fart noe som må trenes inn i spannet ?

I september var det mye tungkjøring i bakker, nå er det mere variert og litt lengre turer.
Turene så langt i oktober har vært mellom 14 og18 km.
Kjører ofte små spann fordelt på 2 vogner.

En rød tråd i treningsopplegget i år er at hundene skal trekke godt, lære seg " å gøtse på" når de kjenner at det er tungt.
Dette får vi inn gjennom bakketrening, som vi hadde mye av tidligere i år, og kjøring med små spann i kuperte løyper, slik det er mye av nå.

Etter hvert er det selvfølgelig viktig å få inn god flyt og riktig marsjfart i hele spannet, men det har vi ikke særlig fokus på ennå.

Har ofte tenkt på dette med høy hastighet, og i hvilken grad dette må trenes inn gjennom å holde høy hastighet på treningsturene. Eller om dette er noe huskyen uansett treningsform er i besittelse av, og at det ikke er så viktig å tenke på dette på trening. Kanskje heller vektlegge at hundene skal trekke godt å lære seg å jobbe med belastning.

I de lange løpene så holder det til toppplassering om spannet holder en hastighet på 14-15 km/h.

Det jeg imidlertid mener er helt avgjørende, er at spannet, og spesielt lederhundene, hele tiden forsøker å få til fartsøkning der forholdene muliggjør det.

Og kanskje er det slik at hunder som er vante med å trekke tungt, øker farten når føret bli lett for igjen å kjenne belastning.

Svein

Equiterapaut på besøk

Equiterapauten Marit behandlet alle hundene nå i helga. Utrolig nyttig å få opplysninger om hundenes tilstand og hvordan man skal følge opp det som måtte være.

Det blir på en måte slik at vi kjenner hundene bedre etter at Marit har fortalt oss om den enkelte hund sin tilstand.

Det er nok summen av mange ting som vil avgjøre hvordan spannet presterer i vinter, men at dette er en viktig tann i tannhjulet er jeg sikker på, og vi kommer nok til å bruke litt av "treningstiden" på forebygging og behandling.

Det ble også tid til noen fine treningsturer i Bymarka i helga. Rundt 0 grader på morgenkvisten gir ypperligere forhold, bare man er ferdig med økta før sola titter fram.

Trollcarten gir muligheter til å ferdes, på en skånsom måte, i terrenget. Derfor er det i år mere terrengkjøring enn tidligere sesonger uten vogn.

Svein

Første ordentlige formtest

blir nok Gausdal Maraton.

Vi har nå meldt oss på og det blir jeg som kjører Gausdal.
Valgte å melde oss på Helmaraton 8 spann klassen.

Har tilgang på 10 hunder, men med muligheten til å sende med 2 hunder på annet spann, ble det fristende å tenke konkurranse å toppe ett 8 spann, i stedet for å stille med 10 i åpen.

Gausdal Maraton har blitt mer enn en oppkjøring til løpene senere på vinteren.
Det er ett så flott løp og arrangement at jeg synes det er artig å tenke konkurranse og prøve å gjøre det best mulig også i dette løpet.

Svein

Bakkemåneder er tilbakelagt

Naturgitte forhold der Jørn bor gjør at det blir mye bakkekjøring og tungtrening i starten av høsttteningen. Jeg kjørte hundene lette turer gjennom sommeren for å holde de litt igang, og
Jørn har nå trent halve august og hele september med tung bakketrening.
Neste helg kommer gjengen hit og da blir det lengre og mere varierte turer her i bymarka.

Dette med bakketrening i starten på høsttreninga har vi fundert en del på og kommet til at vi mener det er veldig positivt for vårt spann.

Gjennom lav hastighet og tung belastning tidlig i sesongen, bygges muskler og kroppen styrkes uten særlig risiko for skader, som ofte kommer ved høyere fart.

Erfaringen i fjor var at bakketreningen rett og slett gav ett sterkere spann som "tar mere i" når det trengs. Og spesielt i 8 spann er det viktig at spannet trekker godt.
Vi har erfart at vi kan ikke ha for mange "løpere"på spannet.

Vi gjorde det på samme måte med bakketreningen i fjor som i år, men ikke i samme grad tidligere år.

Vi ser tydelig forskjellen fra tidligere år med mindre bakketrening, da vi kunne oppleve at spannet nestet stoppet opp i bunnen av bratte bakker og luntet oppover mens hundene kikket seg tilbake og nærmest lurte på om det kunne stemme at det skulle være så tungt.

Dette opplever vi ikke lenger, nå peker snuten framover i de bratte bakkene og hele spannet "tar i". Men det skal selvfølgelig ikke overdrives, så om august og september har vært "bakkemåneder" så blir oktober mere variert og med lengre strekk.

Var på Harestua i helga, veldig flott arrangement, og mange interesante samtaler om trening og konkuransekjøring ut over kvelden.
Inntrykket er at det trenes mye rundt omkring, men at det faktisk trenes ganske forskjellig.
Blant annet så sa Ralph i sitt foredrag at han kjører høy hastighet på høsten for å unngå at hundene trekker for hardt og sliter poter.

Som sagt kommer spannet hit neste helg, og etter treningsdagboka å dømme så har Jørn virkelig "lakt lista" med tanke på treningsdisiplin. Nå blir det min oppgave å følge opp det fine grunnlaget, og det ser jeg veldig fram til.

Svein

trening på Lesja

Jørn har hatt fine treningsforhold på Lesja i helgen. Trollvogna gir treningen nye dimensjoner.

Da er det avklart

Jørn skal kjøre Finnmark og jeg Femund.
Dette ble avgjort med trekning, og vi føler ikke at det ble noen taper eller vinner, vi var begge avslappet til utfallet.

Det blir da samme fordeling som forrige sesong. Tror det kan være bra da vi begge gjorde oss viktige erfaringer, og kan bygge videre på de gode opplevelsene jeg hadde i Femund og Jørn hadde i Finnmark.

Om vi kjenner ordentlig etter så er nok Finnmark egentlig det gjeveste, men VM status gjør Femund ekstra spesielt denne sesongen.

Nå er treningen kommet godt igang, tingene fungerer som planlagt, og vi begynner å se fram til løpene !, selv om det er veeeeldig lenge til.

Svein

Ut av sommermodus - startskuddet har gått!

Etter måneder i sommermodus for folk og dyr står nå sesongen for døren.

Det har blitt slik med årene, når vi forlater August, så kommer treningsdisiplinen sigende på, og før september er over har den satt seg skikkelig.

I år har vi 11 hunder i trening og 3 av disse er satt bort til andre kjørere. Så det er bare "første åttern" hjemme for tiden, bestående av 7 hanner og ei tispe. Ambisjonen om rent hannhundspann er innenfor rekkevidde denne sesongen.

Sårbart med lite hunder, men gjengen er gjennomprøvd, så det blir forhåpentligvis ikke så mye skader.

Gjorde oss en del erfaringer på treningsfronten i fjor, egentlig ett resultat av ufrivillig treningsavbrudd på grunn av kennelhoste. Erfaringene skal vi bygge videre på denne sesongen.
Legger opp treningen i bolker med progresjon for hver bolk. I tillegg er restitusjonsfasiliteter og pleie viktige tema.

Hvem av oss som skal kjøre hvilke løp i vinter er ennå ikke bestemt, men pga påmeldingsfrister må vi avklare dette snart. Jørn har som regel kjørt Femund og jeg som regel Finnmark, i fjor byttet vi. Vi får se, mulig vi må trekke.

Målet for sesongen er pallplass i hovedløpene Femund 400 og Finnmark 500.
Om ikke noe spesielt inntreffer bør spannet i år være sterkere enn det var forrige sesong.
Det var første sesongen for flere av hundene på spannet i fjor og disse har viktig ballast foran årets sesong. Også noen ledere som var litt umoden i fjor forventes å blomstre i vinter.

Tidligere sesonger har all høsttrening vært med ATV. I år har vi vogner som gjør at man kan ferdes mere utenfor skogsveiene. Ser fram til det, mindre poteslitasje og mere motiverende for hundene tror jeg.

Mitt første blogginnlegg idag, skal prøve å få til noe oppdatering om hvordan treningen går, på bloggen framover.

I kveld er det fri, i morgen skriver vi September, og da er vi igang!


Svein

Reinsjakt

Sissel er fornøyd jeger

Grå tispevalp selges

Valpen i forrige er solgt.

En utrolig fin, grå tispevalp etter Turaq og Mocca skal selges.

Valpesalg

En hannhund etter årets valpekull, foreldre Mocca og Turaq selges.

Valpen er leveringsklar

Valper i hagen

Gammel, men sprek:)

Indy nyter livets glade dager på sine gamle dager. Hun er 13år og fortsatt sprek og fin i kroppen.

Indy er stammor til de fleste av hundene våre, og er bestemor til valpene som nå er snart 3 uker.

- Posted from my iPhone

- Posted from my iPhone

Vogntur!

Trening i bymarka har fått en ny dimensjon!

luftetur

bilder fra luftetur på Lesja..mens vi venter på sledeføre igjen...

6 fine valper

Det ble 6 valper totalt; 3 hannhunder og 3 tisper.

Mocca og valpene ble igjen i Skorgen, mens resten av hundene tok turen til Svein i Trondheim i dag.

Svein gleder seg til å prøve de nye vognene i bymarka:)

De første valpene

For ca 10 minutter siden kom den første valpen.
Dette er skikkelig morro, vi ventet spent på flere.


- Posted from my iPhone