Femundløpet tilbakeblikk

Vel hjemme etter ett flott opphold på Røros.
Takk til arrangøren for et strøkent arrangement, og gratulerer til medaljevinnerne!

For vår del uteble resultatet denne gangen, og skuffelsen over det sitter fortsatt i, men det er faktisk mye positivt å ta med seg fra løpet likevel.

Jeg startet relativt rolig på første etappe, men merket at alt fungerte helt fint til Tufsingdalen.
Hadde bestemt meg for å slippe opp å la spannet gå som det ville på neste etappe til Drevsjø.
Allerede før toppen av Kvernvikshøyda hadde vi passert 8- 9 spann og det gikk tidvis helt rått.
Det ble beste kjøretid av alle 8 -spann med 4 timer og 6 min på etappen fra Tufsing til Drevsjø, samme tid som Sigrid Ekran brukte faktisk! Etappen var en herlig følelse som ga meg assosiasjoner til fjoråret.

Når jeg skulle starte fra Drevsjø etter 8 timers hvilen var det tilløp til dramatikk for min del, da lederhundene kom seg løs og forsvant ut på løypa. Heldigvis ble de stanset ved en vegkryssing og jeg fikk spent de inn igjen i spannet akkurat i tide, huh!

Med uthvilte hunder startet det fint i god fart ut fra Drevsjø, og jeg passerte snart 2 spann som startet litt foran meg.

Men ett stykke ut i denne etappen, noen timer før Søvollen startet problemene.
Turak som har slitt med en sår triseps i venstre skulder i perioder helt siden Femundløpet i fjor begynte nå å få skikkelig problemer med å løpe i nedoverbakker. Turak er min raskeste og viktigste leder, og jeg måtte ha han i sleden i perioder.

Valgte å kjøre gjennom Søvollen med alle hundene, da skuldra til Turak har "gått seg til" ved tidligere anledninger.
Denne gangen ordnet det seg ikke og han burde vært satt ut på Søvollen.
Hadde det vært hvilken som helst av de andre så hadde jeg satt de ut i denne situasjonen.
Turak måtte på sleden i lange perioder fram til Tynset.

Et par mil før Tynset ble Bagge halt i skulder og i tillegg fikk Harry noe krampelignende i ene skuldra.

Valgte å kjøre gjennom Tynset og stoppet på sporet for å gjøre opp status, massere skuldere etc. Etter nøye overveing, og med Finnmarksløpet i tankene, valgte jeg å returnere til Tynset med ett 8 - spann som helt klart var "oppe" mentalt, og som holdt veldig god fart, men da med 3 halte hunder på spannet.
Dette var selvfølgelig en tung avgjørelse men som jeg fortsatt mener var riktig.
Hadde det vært mulig å sette ut hunder på Tynset så ville jeg gjort det og fortsatt til Tolga med et friskt 5- spann.

Før Femundløpet var jeg litt usikker på om spannet fortsatt var litt tungt pga. mye trening i Desember, men opplegget med lette turer i Januar viste seg å gjøre susen, og spannet var virkelig på plass formmessig i Femundløpet. Kjente med en gang at jeg hadde noe å kjøre med.
Bare så synd at skadene satte en effektiv stopper for oss denne gangen.

Finnmarksløpet er nå rett rundt hjørnet og vi er veldig spente på om vi får orden på skuldra til Turak. Han behandles nå med akupunktur, laser og massasje, så vi gjør hva vi kan.

Svein